Bruken av vindmøller, vindgeneratorer – ofte i form av store, sammenhengende nedbygde arealer – for å vinne energi, har tre problematiske sider. Dette gjør at de lenge populære begrepene: «grønn energi» og «miljøvennlig energi» mildt sagt er misvisende.

Av Bredo Berntsen, naturvernforkjemper, statsviter og bl.a. forfatter av referanseverket Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge og medforfatter til Norsk natur – farvel? : en illustrert historie. Teksten ble fremført som en av flere innledninger i forbindelse med møte 6. april på Litteraturhuset i Oslo om naturødeleggende vindkraft i regi av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, som velvillig har latt oss publisere dette.

«På bakgrunn av de tre nevnte problemene ved bruk av vindmøller, som vi nå har betydelige kunnskaper om: naturraseringen, støyen og massedrapene på viltet, er det å håpe at myndighetene i Norge nå skjønner at de må anlegge en helt annen kritisk tilnærming til disse problemene enn det som har skjedd til nå.»

Hvilke er så disse tre problematiske sidene? Jo, det dreier seg om grove, raserende inngrep i
naturarealene – arealer som allerede, og på så mange måter, er i ferd med å spises opp, bit
for bit. Dette er forhold vi vil få høre mer om i innlegg om situasjonen i Norge.
Det andre problemet er støyplagene som etter hvert er blitt svært omdiskutert – blant annet i
Danmark. Danskene var jo tidlig ute med å produsere og bruke moderne vindmøller. Derfor
vet vi at støyproblemet skapt av møllene er blitt et debatt-tema hos vår sørlige nabo. Det
gjelder særlig de store 250 meter høye vindmøllene. For dem som lever nær de svære
maskinene er støyen en alvorlig plage. En undersøkelse viser at 40 prosent av naboene opp
til to kilometer vekk, kan høre møllene, 29 prosent av naboene opp til 750 meter unna har
søvnforstyrrelser og 41 prosent av naboene opp til 1000 meter unna er sjenert av støyen.
Lavfrekvent støy høres av 20 prosent helt opp til to kilometer fra møllene. Det er ikke til å
undres over at alt dette har ført til skarpe konflikter.

Det jeg så vil utdype nærmere dreier seg om det tredje problemet: møllenes trusler mot
dyrelivet, nærmere bestemt fuglene og flaggermusene. Allerede for 10 år siden ble dette
temaet tatt opp av Europarådet, utfra Bernkonvensjonen om vern av europeisk dyreliv og
deres leveområder, i en bred rapport: Windforms and Birds: An analysis of the
environmental assessment criteria and site selection issues.

I hele 47 punkter ble problemene drøftet. Et hovedpunkt det var enighet om var at vindmøllenes
lokalisering er av kritisk viktighet for å unngå skader på fuglelivet:

«The weight of evidence to date indicates that locations with high bird use, especially by
protected species, are not suitable for wind farm development.»

Anne Kolstad forteller i Vår Fuglefauna (2012) at Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har
gjennom sin paraplyorganisasjon BirdLife International lagt frem problemstillingene rundt
konsesjon og utbygging av vindkraftverk på Smøla for Bernkonvensjonens partsmøte, hvor
saken ble behandlet i de årlige møtene. Vindparken på Smøla er lagt i den rikeste
havørnregionen i Europa. Hele 50 havørn er siden kollisjonsdrept! Ekspertrapporten som lå
til grunn for behandlingen i 2009, retter klar kritikk mot norske myndigheter på en rekke
tema som gjelder hvordan hensynet til naturverdier er ivaretatt i et internasjonalt
perspektiv, og oppsummerte 10 krav som burde stilles til fremtidige utredningsprogrammer
for vindkraft i Norge. NOF har lagt kravene fra Bernkonvensjonen til grunn i innspill til
myndighetene. Foreningen har også påpekt at miljømyndighetene har vurdert at 55 prosent
av alle vindkraftplaner er i stor eller svært stor konflikt med nasjonale miljøverdier. Likevel
har mer enn halvparten av de mest konfliktfylte områdene fått konsesjon. 2
Undertegnede ser det som nærliggende å spørre om ikke våre internasjonale forpliktelser
burde vurderes med større tyngde av myndighetene. Biomangfold-konvensjonen, som var et
resultat av Rio-konferansen i 1992, ble jo med stolthet undertegnet av Norge som en av de
første statene.

Et annet land enn Danmark som har lang erfaring med vindmøller er Spania. Der er det nå
hele 18 000 slike maskiner over hele landet. Den pressemeldingen som The Spanish Society
of Ornithology (SEO/Birdlife) sendte ut i januar 2012 må kunne sies å kalles et nødskrik. For
de antar at mellom 6 til 18 millioner fugler og flaggermus drepes årlig! Rovfuglene er
gruppen det går hardest utover –mengder av disse trekker vår og høst over Spania til og fra
Afrika sør for Sahara. Det gjelder selvsagt også norske arter som fjellvåk, musvåk og
hvepsevåk.

Disse dramatiske opplysningene fra Spania har vakt betydelig oppsikt. De bekrefter det som
Ryunosuke Kikuchi, en forsker fra Portugal, dokumenterte i Journal for Nature Conservation i 2008:

Vindmøllene dreper millioner av fugl årlig. Særlig er rovfugl utsatt. Og, tilføyer Kikuchi,
det er vanskelig å legge møllene utenom fuglenes trekkruter da disse ofte endrer seg.

Den engelske biologen og naturverneren Clive Hambler, kjent for sin bok Conservation (ny
utgave 2013) har også engasjert seg sterkt når det gjelder artsutryddelse fordi det nå går
arter tapt over hele kloden år for år. I en ny artikkel i The Spectator utdyper han de
dramatiske miljøkostnadene ved bruk av vindmøller og vindmølleparker som er avslørt i
Spania. Han mener at nå trues både gåsegribb og åtselgribb av utryddelse i dette landet.
I andre land finnes det i følge Hambler liknende opplysninger over fuglelivets skjebne som de
nevnte i Spania. I USA drepes det årlig tusener av rovfugl – slik som kongeørn og hvithodet
havørn, USAs nasjonalfugl. Og i Tasmania trues den store kilehaleørnen av utryddelse.
Synderen er møllene.

Hva så med de store møllene som finnes til havs og det planlegges mange av. Der kan vel
ingen skade skje? Jo, understreker den engasjerte biologen. Vindmøller til havs er like
skadelige som til lands. De slår i hjel masser av sjøfugl. Han frykter blant annet for skjebnen
til den relativt fåtallige havliren.

Noe som nok er overraskende er de alvorlige skadene som vindmøllene påfører flaggermus.
Dette er en ukjent dyregruppe for mange. Men det finnes tallrike arter. Bare i Norge er det
registrert 13 av dem. Et flertall er insektetere, og de spiller en viktig rolle i økosystemet.
En ny tysk studie utført av Leibniz Institute for Zoo and Wildlife Research har vist at
flaggermus drept av tyske vindturbiner ofte kommer langveis fra. Mange arter er 3
migrerende. Det antas at antallet av ihjelslåtte flaggermus i Tyskland kan dreie seg om rundt
200 000 i året. Dette skader populasjoner over hele den nordøstre delen av Europa. De er
nemlig sårbare fordi de lever lenge og derfor reproduserer sent. Bestanden kan derfor lett
slås ut. Liknende studier i Canada og USA viser at vindmøller kan ta livet av så mange som
tre millioner i året. Om disse omfattende skader på flaggermus sier Hambler at de:

«… poses an ever more serious conservation concern».

Mange av disse artene, fugler som flaggermus, konkluderer forskeren, har eksistert i hundre
tusener av år og har overlevd istider og varmetider. I uminnelige tider har de svevet og
svingt seg, kretset, stupt, seilt og flakset gjennom luftmassene. Og så – i miljøets navn – blir
de skadet og drept i milliontall i våre dager. Og noen er rett og slett truet av utryddelse. Man
prøver åpenbart – for å bruke et gammelmodig uttrykk – å fordrive djevelen med belsebub.
Jeg nøler ikke med å si at dette dreier seg om en global miljøkatastrofe!

Det er her grunn til å minne om hva som står på spill. I den kjente amerikanske biologen
Edward O. Wilsons bok TheDiversity of Life (1994) har han skapt ordet eremozoikum–
«ensomhetens tidsalder». Dette fordi økosystemene bryter sammen når tallrike planter og
dyr forsvinner for alltid. Menneskene risikerer å bli igjen med sine milliarder på en
nedbygget, forurenset, biologisk lutfattig klode.

På bakgrunn av de tre nevnte problemene ved bruk av vindmøller, som vi nå har betydelige
kunnskaper om: naturraseringen, støyen og massedrapene på viltet, er det å håpe at
myndighetene i Norge nå skjønner at de må anlegge en helt annen kritisk tilnærming til disse
problemene enn det som har skjedd til nå.

Særlig er det viktig med nytenkning hvis vi retter søkelyset på situasjonen for artene i Norge.
Norsk Rødliste utgitt av Artsdatabanken i 2010 gir klare opplysninger om dette: Av de 21 000
arter som er registeret som naturlig forekommende i Norge med havområder er 4599
rødlistet. 2398 av disse er klassifisert som truet, og 1284 som nær truet. Av de 270 artene
som er vurdert for Svalbard er 47 klassifisert som truet og 24 som nær truet.

Kilder

• Buhl, Chr. Kunsten at beregne. Weekendavisen 15.2.2013
• Hambler, C. Conservation. 2013.
• Hambler, C. Wind farms vs wildlife. The shocking environmental cost of renewable energy.
• The Spectator 5.1.2013.
• Hjorth, P.S. m. flere. Vindindustrien bestemmer selv reglerne. Politiken 25.1.2013.4
• Kikuchi, R. Adverse impacts of wind power generation on collision behavior of birds and antipredator behaviour of squirrels. Journal for Nature Conservation Vol. 16, 2008.
• Kolstad, A. Mer vindkraft i norsk natur. Vår Fuglefauna Vol. 35, nr. 3, 2012.
  Langston, R.H.W. & J. D. Pullan. Report written by Birdlife International on behalf of the Bern
• Convention. 11.9.2003: Windfarms and Birds: An analysis of the effect of windfarms on birds,
  and guidance on environmental assessment criteria and site selection issues.
• Norsk Rødliste for arter 2010. Artsdatabanken 2010.
• The Spanish Society of Ornithology (SEO/ Birdlife). Spanish windfarms kill 6 to 18 million
  birds and bats a year. Report 14.1.2012.
• Wilson, E.O. The Diversity of Life. 1994.

Relatert

Grønne linjer – vi behøver en grønn revolusjon

Energisparing som virker – Frankrike mørklegger byene

Støy, et uhørt globalt helse- og miljøproblem

Debatt: Enken av Sareptas krukke – Norge er ingen uutømmelig oase

Riddernes seier over vindturbinene – Kamp mot vindmøller er ikke alltid forgjeves

QUO VADIS, NATURVERNFORBUNDET?

Et slag i lufta – en dokumentar om vindkraftindustrien som raserer vår naturarv

Vindkraften dreper havørn

Klimameldingens klimatiltak er naturfiendtlige